Vil fagbrev som agronom gi økt rekruttering?

I Stortingsmeldingen «Velkommen til bords» fra Regjeringen Stoltenberg (2011) ble det foreslått ulike tiltak med tanke på å øke rekrutteringen til landbruket. Ett av de foreslåtte tiltakene var å igangsette en forsøksordning med et lærlingeløp som fører fram til fagbrev som agronom og gartner. Forsøket ble igangsatt i fem fylkeskommuner inneværende skoleår, og vil pågå til og med skoleåret 2019/2020. En evaluering av forsøket vil foreligge høsten 2020.

Petter Nilsen

Utdanningen til agronom og gartner er i dag en av få yrkesfaglige utdanninger som avsluttes med vitnemål/kompetansebevis etter tre års opplæring i skole. For de aller fleste andre yrkesfag avsluttes opplæringen med fagbrev etter to års opplæring i skole etterfulgt av to års opplæring i godkjent lærebedrift. Ordningen som nå skal prøves ut i fem forsøksfylker, vil altså følge samme modell som øvrige fag innenfor fag- og yrkesopplæringen.

Bakgrunnen for forsøket er sviktende rekruttering til agronom- og gartnerutdanningen på videregående nivå. Dårlig rekruttering er et stort problem for bransjene. Lavt elevtall i skolene påvirker dessuten det faglige nivået og kvaliteten på opplæringen.

Fellesforbundet og NHO Mat og Landbruk, som har inngått tariffavtalen for Jordbruks- og gartnerinæringene, har tro på at en ordning med fagbrev vil kunne gi landbruks- og gartnerutdanningen høyere status og dermed bidra til økt rekruttering. Partene har derfor i felleskap, blant annet gjennom Faglig Råd for Naturbruk (FRNA), arbeidet for å få lagt om dagens agronom- og gartnerutdanning fra en utdanning basert på tre år i skole, til en 2+2-modell, med  to års opplæring i skole etterfulgt av to års opplæring i godkjent lærebedrift.

Implementering av nye forskrifter om dyrehold og teknologisk utvikling på maskiner/utstyr stiller krav til en mer målrettet opplæring. Foruten å gi et statusløft, har tariffpartene/FRNA tro på at to års opplæring i bedrift vil bidra til å høyne kandidatenes praktiske kompetanse, og dermed gjøre dem lettere ansettelsesbare og bedre tilpasset et yrke innenfor næringene, sammenliknet med dagens skoleløp som mange mener blir for teoretisk.

Det er Utdanningsdirektoratet, som i dialog med Faglig Råd for Naturbruk, og etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, inviterte fylkeskommunene til å delta i forsøksordningen med agronom og gartneropplæring etter 2 + 2modellen. Fylkeskommunene som er valgt ut til å gjennomføre forsøket er henholdsvis Buskerud, Finnmark Nordland, Oslo og Vestfold.  Det ble lagt til grunn for deltakelse at fylkeskommunene har inngått forpliktende avtaler om læreplasser, dimensjonert etter antall elever som skal inngå i forsøket. I den forbindelse vil Norske Landbrukstenester spille en sentral rolle, både som en form for opplæringskontor og når det gjelder å kunne tilby godkjente læreplasser som sikrer opplæring i tråd med de nye forsøkslæreplanene. Kompetansemålene i forsøkslæreplanene er de samme som i gjeldene læreplaner, men kompetansemålene på Vg3 er tilpasset opplæring i bedrift.

Det er lagt til grunn at forsøket med et 2+2-løp for gartneri og landbruk skal gjennomgå en grundig evaluering før det eventuelt fattes beslutning om å tilby modellen permanent.  En evaluering vil foreligge høsten 2020. Faglig Råd for Naturbruk vil, blant annet sammen med Norske Landbrukstenester, spille en aktiv rolle i det videre arbeidet. Forhåpentligvis vil resultatet være at man i framtiden kan tilby en agronom- og gartnerutdanning som fører fram til fagbrev, og som derigjennom er mer attraktiv både for den som søker seg til yrket og for arbeidsgivere som har behov for dyktige og kompetente arbeidstakere.

Petter Nilsen

Fagsjef jord-/skogbruk

NHO Mat og Landbruk