Vedrørende vurdering av delutbetaling – avløsertilskudd ferie og fritid

Etter vedtak i fjorårets jordbruksforhandlinger har en arbeidsgruppe i Statens Landbruksforvaltning (SLF) sett på muligheten til en delutbetaling av avløsertilskuddet ferie og fritid. Gruppen har lagt frem sin konklusjon i en rapport 15. februar 2011. Her konkluderer gruppen med at dagens ordning med utbetaling en gang pr. år bør videreføres. Norske Landbrukstenester (NLT) ved Frode Alfarnes har vært representert i en referansegruppe som i to møter med arbeidsgruppen har kommet med innspill til arbeidet. Referansegruppen har også bestått av medlemmer fra faglagene og forvaltningen.


Fra NLT er det et klart ønske om en delutbetaling av avløsertilskudd i februar på grunnlag av dokumentert søknad i august, samkjørt med søknad om produksjonstilskudd. En viktig grunn for dette er likviditets-situasjonen i landbruket, men også tilgang til kvalifisert arbeidskraft, ikke minst for å dekke beredskapen under sykdom. 

Dokumentering av utgifter

Type avløsning Dokumentert, i 1000 kr Antall foretak
Avløserlag 668 820 16 694
Egen avløser 413 544 10 651
Sum 1 082 364 27 345

Tabellen viser utbetalt avløsertilskudd fordelt på utgifter dokumentert via avløserlag/ring og søker som bruker egen avløser, samt antall foretak.
Tabell er utarbeidet med bakgrunn i opplysninger fra Statens Landbruksforvaltning (Rapport 8/2011 og AVL-800 av 07.06.2010)
    

Som tabellen viser så ble 62 % av tilskudd for ferie og fritid dokumentert gjennom avløserlag/ring i 2010 og ikke 45 % som SLF skriver i sin rapport. 16 694 foretak (61 %) bruker avløserlag/ring som arbeidsgiver og ikke 12 223 som SLF legger til grunn i sine vurderinger. Så lenge bruker av avløserlag kan velge om han vil ha tilskuddet utbetalt direkte eller via lag/ring, forteller ikke utbetalt tilskudd noe om hvem som står som arbeidsgiver.  Det er viktig at korrekte tall blir lagt til grunn for å trekke konklusjoner i en så viktig utredning som dette er for landbruket. 

Utbetaling av tilskudd ferie og fritid – antall utbetalinger og tidspunkt for utbetaling

Figur 1

Figur 1 viser hvilke forandringer som har skjedd når det gjelder tidspunktet for utlønning i årene fra 1998 til 2007. I løpet av de siste ti årene har det vært en klar forskyving i fra jevn utlønning gjennom hele året til at mer og mer blir lønnet ut i slutten av året.

Figur 2

Figur 2 viser hvilken virkning antall utbetalinger og tidspunktet for refusjon har hatt å si for bonden fra 1998 til 2008. Det er særlig den sterkt økte forskutteringstiden som er grunnen til den negative utviklingen når det gjelder tidspunktet for utlønningen i Figur 1.

Utvikling av avløserordningen ferie og fritid
< - 1998;
De foretak som brukte avløserlag som arbeidsgiver fikk refundert tilskudd ferie og fritid fire ganger i året, basert på dokumenterte opplysninger. Jevne utbetalinger medførte god likviditet og jevn avløsning. Gjennomsnittlig forskutteringstid var 3 måneder og forskuttert beløp var i snitt kr. 10.000,-. 

2000 – til i dagFra og med 2000 har det i realiteten vært en utbetaling av avløsertilskuddet. I 2000 – 2004 var det en forskuddsordning, men kun en utbetaling i juni. I 2005 var det en ekstra utbetaling i forbindelse med omlegging til en søknadsomgang.  I 2001 ble det innført moms på utleie av arbeidskraft noe som medførte enda strammere likviditet i ordningen. Siden 2001 har momssatsen økt til 25 %. Dette er en ekstra belastning for foretak som bruker avløserlag. I dag er maksimalt tilskudd ferie og fritid på kr. 64.000,-. Inklusiv moms medfører dette at et foretak med maks tilskudd må forskuttere kr. 80.000,-.  

Vår vurdering
Figur 1 ovenfor viser at etter hvert som likviditeten i landbruket er blitt dårligere er det en klar forskyving av utlønning fra 2. til 4. kvartal. Det er naturlig at en liten del av avløsningen blir utført i 1. kvartal da behovet for ferie da er mindre. Andelen av utlønningen i 1. kvartal er uansett halvert. Den markante forandringen fra 1998 er at jevn utlønning resten av året er blitt erstattet med at ca. 50 % av utlønningen er flyttet til 4. kvartal. Vi tror ikke at familieavløsningen har økt så mye de seneste årene at dette utgjør 20 % eller 133 millioner i lønn. 

I sin statistikk viser SLF til at antall avløserringer er gått lite ned fra 2006 til 2009, her menes det nok avløserlag. De fleste avløserringer er etablert innenfor det enkelte avløserlag og erfaring viser at det er blitt betraktelig færre de siste årene. Det er ringene som er med å bygge opp den faste, kvalifiserte arbeidskraften. 

Nå er det slik at selv om bøndene er selvstendig næringsdrivende så må en husdyrbruker på arbeid 7 dager i uken, 365 dager i året, dersom han ikke får ferie eller fritid. Det medfører at dersom bonden vil ta fri, på lik linje som andre selvstendige næringsdrivende, er han avhengig av at andre stepper inn. Dette regner vi med at SLF er klar over. Intensjonen med tilskuddsordningen er å hjelpe til med nettopp dette. Ferie og fritid forutsetter to ting; kvalifisert arbeidskraft til å overta driften og likviditet til å betale arbeidskraften.  

Hvor mye det enkelte foretak får i produksjonstilskudd eller andre tilskudd er underordnet når det gjelder tidspunkt for ferie og fritid. Disse tilskuddene går til det de er ment for, og skal selvsagt ikke benyttes til andre formål. Det er tilskudd ferie og fritid som har som formål å dekke kostnader til avløsning. 

I statens økonomireglement står det; ”Tilskudd til lønn skal utbetales så nær tidspunktet for lønnsutbetaling så mulig”. En innføring av delutbetaling og to søknadsomganger vil føre til bedre tilnærming til dette. Vi mener at det er riktig å ha to utbetalingstidspunkt for ordningen. Dette sikrer en jevnere refusjon av midlene. Dersom det blir innført et forskudd og sluttutbetaling til samme tidspunkt vil det, som SLF skriver, være samme situasjon som i dag etter et år.  

Konklusjon
En delutbetaling i februar med søknad i august må innføres, dvs. alternativ 1 i vurdering fra SLF. Det er viktig at det er dokumenterte utgifter som utbetales slik at forvaltningen slipper problemer med å kreve inn for mye utbetalt tilskudd. I motsetning til SLF så tror ikke vi at foretak, som ikke bruker avløserlag, vil søke dersom de ikke har hatt utlønning. Det bør være nok med 5 % kontroll. Slik det er i dag så er det 16.694 (61 %) foretak som dokumenterer gjennom avløserlag, ikke 12.200. I alle tilfeller bør det ikke være noe problem å sjekke mot kvittering for de som leverer terminoppgave via Altinn. 

Om en ekstra delutbetaling ikke blir innført fordi man frykter ekstra arbeid i forvaltning bør en ordning som kun gjelder avløserlag vurderes. En forskjellsbehandling med å la bare medlemmer av avløserlag få utbetalt forskudd er, for å følge SLF sin øvrige argumentasjon, liten og kan begrunnes med at de bøndene får en fordel fordi de har ordnet med en, for forvaltningen, rasjonell dokumentasjon av sine løpende avløserutgifter. Ingen bønder mister retten til selve tilskuddet, eller får en dårligere løsning enn i dag.  

Behovet for delutbetaling er først og fremst bøndenes behov for bedre likviditet i ordningen. Særlig gjelder dette nye brukere, og bønder som har anstrengt likviditet ellers.  

Mangel på ressurser i forvaltningen må ikke medføre at landbruket ikke får ordninger som de er tjent med. En nedbygging av landbruksavdelinger i kommune og fylke bør etter hvert føre til at man ser på løsninger der landbruket selv forvalter ulike ordninger, kontrollert av SLF. 

Vi håper at diskusjonen ikke er over med denne rapporten og at våre synspunkt blir tatt med i videre diskusjon mellom avtalepartene. 

Med hilsen
Norske Landbrukstenester  
Frode Alfarnes
Daglig leder

SLF sin vurdering finn du her