Statens tilbud, velferdsordningene

Partene er enige i at det er viktig å ha gode velferdsordninger, bl.a. for å bidra til rekrutteringen til landbruket. For at avløserlag og jordbruksforetak skal kunne oppnå bedre mulighet til å bruke arbeidskraft med god kompetanse og erfaring, økes satsene for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid med 4 pst. Maksimalbeløpet for tilskuddsordningen økes tilsvarende med 2 600 kroner til 66 600 kroner per foretak. Endringene av satser og maksimalbeløp gjøres gjeldende for avløsergrunnlaget allerede i 2011, slik at økningene får effekt på utbetalingene av tilskuddet i 2012.


» Alt som gjeld velferdsordningane kan du lese meir om her
» Heile tilbodet finn du her

Antall utbetalinger av tilskuddet per år.
Ved jordbruksoppgjøret 2010 ble det i Sluttprotokollen fastsatt at ”Partene er enige om å gjennomgå juridiske og forvaltningsmessige sider med sikte på delt utbetaling av avløser-tilskudd ferie og fritid.” Statens forhandlingsutvalg legger til grunn at teksten fra Sluttprotokollen ikke innebærer et krav til etablering av en ekstra utbetaling per år av tilskuddet, men at dette kun skal gjennomføres dersom juridiske og forvaltningsmessige forhold tilsier det.

Statens landbruksforvaltning (SLF) har utredet ulike alternativer for gjennomføring av en ekstra utbetaling av avløsertilskuddet i samsvar med forutsetningene fra Sluttprotokollen 2010. SLFs anbefaling er at det ikke settes i verk en ekstra utbetaling fordi dette vil medføre kostnader og betydelig merarbeid for forvaltningen, og som har liten effekt på tidspunkt for kjøp av avløsertjenester gjennom året. SLF vurderer at det å øke fra én til to utbetalingsomganger per år, ikke vil endre fordelingen av gjennomført avløsning gjennom året, og viser til at også da det tidligere var fire utbetalinger per år, var det en betydelig sesongvariasjon i utlønningen.

SLF peker i sin rapport på at delt utbetaling eventuelt kan gjennomføres for medlemmer i avløserlag, men at dette vil være vesentlig mer komplisert å gjennomføre for produsenter med egen avløser / som deltar i avløserring. Sistnevnte gruppe utgjorde hele 55,3 pst. av antall foretak som mottok avløsertilskudd i 2010. Dersom utbetalingsrutinene for avløsertilskuddet skulle endres, måtte man vektlegge en lik løsning for alle jordbruksforetak.

Statens forhandlingsutvalg støtter SLFs anbefaling. Et av hovedargumentene for endring av nåværende ordning med én utbetaling, er en positiv likviditetseffekt overfor jordbruksforetakene, slik at deres bruk av avløsere skal endres. Når det gjelder likviditets-situasjonen for jordbruksforetakene i forhold til avløsertilskuddet, kan det vises til at da man vedtok å redusere antall utbetalinger fra 4 til 2 per år, slo man sammen 2 AK-utbetalinger per år til én utbetaling i februar måned. Likviditetseffekten av endringene for AK overstiger langt effekten av færre utbetalinger av avløsertilskuddet. 

Det kan også vises til at samlet utbetaling av produksjonstilskudd i februar måned i vesentlig grad overstiger utbetalingen av produksjonstilskudd / avløsertilskudd ferie og fritid i juni, med hhv. 61 og 39 pst. av totalutbetalingen vurdert ut fra de to siste utbetalingsomgangene. Utbetalingene i februar måned bidrar til en positiv likviditet for jordbruksforetakene, og bør gi grunnlag for mulighet til avlønning av avløsere i første halvår.

Jordbruksforetak vil normalt ha mange inn- og utbetalinger gjennom året, og den isolerte likviditetseffekten av en delt utbetaling av avløsertilskudd vil dermed være vanskelig å måle. Det at staten ved de siste jordbruksoppgjørene har bedret de økonomiske rammevilkårene for næringen, inkl. økning av satsene og maksimalbeløp for avløsertilskuddet, bør derfor anses som det viktigste tiltaket med hensyn på å gi mulighet for avlønning av avløsere.

Oppstart av jordbruksforetak vil normalt skje etter et eierskifte for en landbrukseiendom. Statens forhandlingsutvalg mener at tidligere og ny eier ved eierskifter særskilt bør hensynta utbetalingene av tilskuddsmidler. Dersom tidligere eier blir mottaker av både avløsertilskudd og produksjonstilskuddene for husdyr og planteproduksjon etter eierskiftet, vil det være rimelig at ny eier får en kompensasjon for dette. Det kan også vises til at ny eier kan bruke tidligere eiers produksjonsomfang i året før overtakelse, som basis for fastsetting av sitt avløsergrunnlag.

Kravet om innføring av én ekstra utbetalingsomgang er knyttet til at bøndene ikke bruker avløsere jamnt gjennom året, men har større bruk av avløserne mot slutten av året. Statens forhandlingsutvalg mener det må være bøndenes eget valg når de vil bruke avløsere i løpet av året, og at dette ikke bør reguleres gjennom flere utbetalingsomganger. Bønder er selvstendige næringsdrivende, og en må legge til grunn at de selv må kunne velge sin tilpasning. 

SLF viser til at en endring til delt utbetaling ikke vil være et effektivt virkemiddel for å endre bruken av avløsning gjennom året. Innføring av delt utbetaling av tilskuddet vil ikke være i samsvar med målsettingen om forenkling av virkemiddelsystemet. Statens forhandlingsutvalg kan derfor ikke gi tilslutning til at det etableres en ny delutbetaling av avløsertilskudd ferie og fritid. 

7.10.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom
Det er viktig med gode velferdsordninger og at produsentene har sikkerhet ved sykdom, svangerskap/fødsel, syke barn og dødsfall. Statens forhandlingsutvalg er derfor enig i Jordbrukets forslag om å heve maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. fra 1 250 til 1 300 kroner. Endringen vil også styrke landbruksvikarordningen.

7.10.3 Tilskudd til landbruksvikarordningen
Statens forhandlingsutvalg vil vise til at økningen av maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. fra 1 250 til 1 300 kroner også vil styrke landbruksvikar-ordningen.