Kommentar: Hobby-sauer og Løvenskiold

«Man kan godt si at arealstøtten til kornbøndene går videre til de som driver med ku, gris og kylling»

Nationens presentasjon av støtte-tallene fra Statens landbruksforvaltning, var som å tenne stearinlys i et dynamittlager: Du ser bedre, men du blir litt på tuppa.
Den avdekker en del sammenhenger. For eksempel mellom hobby-sauer på Vestlandet og store kornprodusenter i Oslos turområder.
I vår omdiskuterte serie om landbruksstøtten fortalte vi i går om det mangfoldige «hobbybonde»-aspektet ved støtte-ordningene. Blant annet at det langs kysten går villsauer som holder kulturlandskapet i hevd. Sauene eies av en mangfoldig skare småbønder, som ved hjelp av sitt mangfoldige mangesysleri holder seg boende i distriktene.


De fleste har nok vanlige jobber i tillegg til bruket. Noen av dem har sikkert datafrma i stua. Andre driver hudpleiesalong, hvilket regnes som kuriøst og blir verdt et oppslag i avisa. Uansett: Med noen få tusenlapper i tilskudd holder de – eller rettere sauene deres – landskapet i hevd langs kysten. Sauene rydder, og folket bor der. Det er pengene verdt, spør du meg. Og turistindustrien sier nok det samme.



Samtidig har Nationen fortalt om kornbønder av typen Carl Otto Løvenskiold, en kontroversiell, stor bonde midt i et kulturlandskap av helt annen type, nemlig Oslos nærmeste turområder.

Les alt her